Skrevet av Thomas Kinn
En blytung følelse, følelsen av å ha svikta alle så er glad i klubben, personlig ekstra vondt som oppvokst Vardgutt, som målvakt og plukka ut ball etter ball, det å stå i mål er verdens mest einsame jobb. Vard nede på et nivå en må nesten tilbake te før krigen sist klubben befant seg i. Kva gikk eigentleg galt?
Detta blei den sesongen der ingenting ville gå vår vei, stang ut, skader, trenerbytte, dårlig trente. En haug med unnskyldningar, ansvarsfraskrivelse. Ein sesong der alt Vard står for liksom blei litt viska vekk, synda mot våre verdiar og fant enkle veier ut. Ein kollektiv svikt frå heile organisasjonen rundt A-laget.
Reisen tilbake mot toppen
Nå e det inne i litt nye tider i klubben, den eldre garden har sagt takk for seg etter mange år tro teneste. Vil benytta muligheita te å gi dei en ekstra hyllest for den innsatsen som har blitt lagt ned i klubben. Nå må klubben begynne litt på nytt, me en gjeng ungdommar og et par ringrevar. ”Kolla” har vendt tilbake å sitte bak roret, Vard skal finne seg sjølv igjen. Me ska vær ein klubb der det ikkje handle om meg, Kolla eller noen andre enkelt individ. Der klubben er hovedfokuset. Der alle jobbe for emblemet te venstre på brystkassen. I Vard skal me være dei så jobbe hardast, vil det mest og har det kjekkast samen. I Vard kreve enn ingenting anna enn at ein gir sitt besta men samtidig er det rom for å vær seg sjølv.
Det å få spilla på A-laget te ein klubb som Vard med så mye historie gjør meg både glad og stolt. Det å få dra den drakta over hovudet e alltid spesielt. Det e et privilegium å ha representert klubben. Alle nye spillerar får fort merka her blør me for drakta. Her er du frå dag ein velkommen i den finaste familien i heile Norge, Sportsklubben Vard Haugesund, klubben for alle.
